Filmer som historiske kiler. Oppgaver s. 455

1. Hva er forskjellen på fiksjonsfilmer, faktafilmer og faksjonsfilmer?
   Fiksjoner har en oppdiktet handlinger, mens faktafilmer handler om virkelige hendelser. Faksjonsfilmer ligger på grenselandet mellom fiksjon og fakta.
   
   
2. Hvordan kan en fiksjonsfilm brukes som levning?
   Fiksjonsfilmer kan gi oss informasjon om filmskaperen og tiden han/hun lever i. Filmen kan også gjenspeile bestemte holdninger hos filmskaperen eller i filmskaperens samtid.
   
   
3. I hvilken grad kan en fiksjonsfilm brukes som en beretning?
   For å kunne bruke en fiksjonsfilm som beretning er det helt nødvendig å sammenligne handlingen i filmen med andre kilder som forteller om den samme hendelsen.
   
   
4. I hvilken grad kan en faksjonsfilm eller et dokudrama brukes som beretning?
   Man kan bruke faksjonsfilmen eller dokudramaet for å få et overfladisk innblikk i hvordan ting så ut, og hvordan man levde på den tiden.
   
   
5. Hva er ment med definisjonen av en dokumentarfilm som «en kreativ behandling av virkeligheten»?
   En filmskaper har evnen til å styre vår oppfatning av virkeligheten gjennom sine valg og utelatelser av kilder, sine vinklinger på hendelser, filmens dramaturgi og rent filmatiske virkemidler som bildeutsnitt, kameraperspektiv, lyd, lys, klipping og montasje.
   
   
6. Hvordan kan en dokumentarfilm brukes som levning?
   Dokumentarfilmer kan gjennspeile verdier, holdninger, målsettinger og så videre hos filmskapere eller i omgivelsene deres og hos oppdragsgiverne.
   
   
7. I hvilken grad kan en dokumentarfilm brukes som beretning?
   Selv om de er dokumentarfilmer må de likevel brukes kritisk, fordi en film er alltid et resultat av en rekke valg gjort av filmskaperen i innhold og form. Men en dokumentarfilm kan gi oss et godt bilde av hvordan mennesker levde på den tiden, hvilke holdninger og verdier de hadde og sånn ca hva som skjedde under en spesiell hendelse.

Spørsmål side 452

1. Hva er oppgaven til en historiker?
   En historikers jobber å finne ut hva som skjedde i fortiden, og forklare hvorfor ulike fenomener og hendelser oppsto, og hvilke konsekvenser de fikk.
   
   
2. Hva er forskjellen på mikroperspektiv og makroperspektiv?
   Mokroperspektiv betyr at man går nær inn på historiske kilder som foteller oss om konkrete hendelser eller situasjoner og personer. Mens makroperspektiv er når man skal forklare lange utviklingsprossesser i historien.
   
   
3. Hva menes med at historikere er opptatt av brudd eller kontinuitet?
   Historikere deler gjerne opp historien i perioder. De prøver da å finne ut om et visst tidsrom er preget av viktige fellestrekk, og når de endrer seg så mye at man går over i en ny periode.
   
   
4. Hva er forskjellen mellom årsaksforklaringer og motivforklaringer?
   Årsaksforklaringer er når historikeren legger vekt på årsaker og virkninger, mens motivforklaringer er når historikeren legger vekt på motiver, hensikter og ønsker.
   
   
5. Hva er problemstillinger og hypoteser?
   En problemstilling er enten kartleggende og beskrivende eller så dreier den seg om hvordan eller hvorfor noe skjedde. En hypotese er en foreløbig antakelse om hvordan ting var i fortiden. Hypotesene testes mot kilder, og da er det viktig å ikke bare bruke kilder som bekrefter hypotesen, men også se etter kilder som kan avkrefte den.
   
   
6. Hvorfor er det viktig at en historiker arbeider etter metodiske regler?
   Historikeren må være saklig og strukturert, så det ikke blir kaotisk.
   
   
7. Hva er en normativ kilde, og hvorfor kan den bare brukes som en levning?
   En normativ kilde er en kilde som uttrykker ønsker om noe man vil oppnå. For eksempel lover, traktater, reglementer og ordrer. De kan ikke bli brukt som berettende kilder fordi de bare uttrykker noe som ønskes å bli oppnådd. Man kan ikke vite om de ble fulgt opp i virkeligheten.
   
   
8. Hva er ment med å bruke en kilde som levning?
   En stum kilde kan for eksempel være et redskap eller deler av et skjelett. Hvordan en gjenstand er laget kan fortelle oss noe om det tekninske nivået i samfunnet, og et skjelett kan gjenspeile sider av et menneskes liv. Når man forholder seg til en kilde på denne måten, blir kilden brukt som levning.
   
   
9. Hva er ment med berettende kilder, og hva er forskjellen på førstehåndsberetninger og andrehåndsberetninger?
   En beretning er nedskrevet kilde om en historisk hendelse. Berettende kilder deles inn i førstehåndsberetninger og andrehåndsberetninger. Førstehåndsberetninger er avgitt av en person som selv har opplevd en hendelse, mens en andrehåndsberetning kommer fra noen som forteller om noe han/hun har hørt fra andre.
   
   
10. Hva er forskjellen på primærkilder og sekundærkilder?
    En primærkilde er den kilden som ligger nærmest det som skjedde. En orginalkilde fra hendelsen er en primærkilde. En sekundærkilde er en kilde som bygger på primærkilden- ved at den hente opplysninger fra primærkilden eller at den er helt eller delvis avskrift av primærkilden.
    
    
11. Hva er ment med det denotative innholdet i et bilde?
    Det denotative innholdet i et bilde er hva vi konkret kan lese av bildet, og om bildet inneholder symboler med en bestemt betydning på det titspunket bildet ble til.
    
    
12. Hva er ment med det konnotative innholdet i et bilde?
    Det konnotative innholdet i et bilde er hvilke tanker, følelser, oppfatninger eller holdninger man har ønsket å framkalle gjennom bildet, hva bildet forteller oss om tiden det er fra, og i hvilken grad bildet kan brukes som en beretning.
    
    
13. Hva vil det si å bruke et bilde som levning?
    Når man bruker bildet som levning prøver man å finne ut hva bildet kan fortelle oss om tiden det er fra.
    
    
14. I hvilken grad kan et bilde brukes som beretning?
    Et bilde kan vise for eksempel hva som skjedde i en krig. Hvis det som er malt i bildet stemmer med historien kan man bruke bildet som en beretning på hva som skjedde.